PRINCE
Dr KAMURAN AL BEDIRXAN

1895|04.12.1978
Born 21 August 1895 in Constantinopel; died 6 December 1978 in Paris


Home  |  Destpêk  |  Ana Sayfa

 

 

Prince Dr Kamuran Ali Bedir Khan 1895-1978

Rûpelek ji Salnameya Roja Nû - 1944

The intellectual writer, poet, linguist University Lecturer (Sorbonne) The Kurdish Prince Dr Kamuran Ali Bedir Khan

- Exclusively all Kurdish nobles, princes - unlike the Turkish ruling classes - were well-educated scientists or intellectual writers and culturally creative individuals.

The Turks do not have noble families but only ruling classes which are newly rich through plunder. For example, through the holy war Jihad and invasion of Kurdistan they impounded, the Kurdish nobles' and the Greek and Armenian people's properties.

 

 

 

KAMRAN AL BEDIRXAN

Kamûran Al Bedirxan (1895-1978) rewenbr, nivîskar rojnamenivs kurd e yek ji kurn malbata mezin a kurdan; malbata Bedirxaniyan e. Kamiran Al Bedirxan biray Celadet Sureyya ye. Li 21 tebaxa 1895an li Stenbol hatiye dunyay. Ew li Almanyay doktoraya xwe ya hiqq kiriye. Pa li Byrd bi cih bye li wir avkat kiriye. Ji bil ku gelek nivs wergern w di kovara Hawar de hatine weandin, w li sala 1943an li Byrd rojnameyn Roja N Str derxistin. Kamiran Bedirxan li sala 1947an ye Fransay li wir sazgeha lkolner ya kurd ava kiriye. Di wan deman de j li Unversteya Sorbon, li Pars dest bi hnkirina ziman kurd kiriye. W di mijarn cih de, bi zimann cih zdey sih kitb nivsandine. Herend kitbn w n kurterokan tunebin j, w kurterok j nivssne. Kamiran Bedirxan ku hem jiyana xwe dab xebatn and, ziman edebiyata kurd, di sala 1978an de li Pars wefat kir. Kamiran Al Bedir-Xan li saln 1940, dersn xwendina kurd dida kurdn Lubnan li zanngeha (Layk) ya bi nav deng. Tev bedarbnn w di wenn bernameyn kurd yn Radyoya Rohelat ya li Beyrd, liLibnan hatib damezrandin roja 5 Adar sala 1941. weann radyoy her hefte 2 caran b, roja aremb roja n. Kamiran end pirtkn xwe j ap kirib li apxane ya Jozf (Joseph) Selm Seyqel li taxa Sokak Al-Bulat.


Kamiran Al Bedirxan sala 1970 serdanek li Kurdistana Bar kir cih xwehatin b ji aliy serok Mistefa Barzan her kesn ku di konfransa 8an de ya PDK de bedar bibn. Gotara w ya hja di konfrans de, hviya Kurdistaneke serbixwe xiste dil gitiya guhdran. Kamiran Al Bedirxan sala 1971 serdanek li kurdn Beyrd li Lubnan j kir. Di v seredan de j, li gel wezr kar barn navxwey y Libnan, Kemal Jumblat (y ko ew bixwe kurd e) civiya. Bialkariya Kamiran, Jumblat partiyeke kurd ramyar bi awayek ferm pijirand, destra xebata ramiyar da Kurdn Lubnan.

BERHEMÊN WÎ

Langue kurde, Paris, 1953
Rzimana Ziman Kurd, Paris, 1971
Trkce Izahli Krtce Gramer, 1977/1986
Ziman Kurd / Krt Dili, Istanbul (bi ivan, S.)
Proverbes Kurdes, Paris, 1936 (bi Lucie Paul-Marguerite)
Kolay Krte Prtka ders, Weann Doz
Xwendina Kurd Pirtkxana Hawar Hejmar 10 apxana Tereq am 1938
Dersn eret Pirtkxana Hawar Hejmar 12 apxana Tereq am 1938

 

 

 

 

 

Azim ve ihlas, iman ve hararetle mtahasss olan Krdler, davalarnn hak ve adalet esaslarna dayanmasndan doan bir vicdan rahatlyla msterih ve emindirler.

Kamuran Bedirxan

(Serbest Gazetesi, 1919)

Pehz e dil pehz e
Din tar bi zz e
Peln daran girn in
Cendekn wan birn in
Gul ne xwn e bi xwn e
Wek birna hevn e
Peln daran li det
Qey eskern iket-

Ezman re e bi ewr e
Din her bi cewr e
Koera min tu bk
Badev bazor pk
Ne golik ne berx ma
Din sar e serma
Pehz e dil pehz e
Din tar bi zz e

Din berf e ba ye
Qey rondik dua ye
Din berf e baran
Tu deng naye ji Botan
irnex li k ez li k
Ewrex li k ez li k
Pehz e dil pehz e
Din girn zz e

Ne kvrok nrvan
Ne zozan brvan
Ne mast dew ne savar
Din tar var
Ne kon ne xwet ma
Tin sar serma
Pehz e dil pehz e
Din hstir zz e

Din tar dil sar
Hem b dost b yar
Zelam rs in rs dar
Rondik, girn hawar
Girn in her girn in
Can kezeb birn in
Pehz e dil pehz e
Din tar bi zz e

Hawar
(hejmar 13, 14 iley p 1932)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bedir Khan Brothers, Prince Kamuran & Jaladat at Versaille Pallace

(avkaniyeke din: Li Hotla Baron li Heleb 1928)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dr Kamûran Alî Bedir Xan, civil

XWEDA Dʔ Dibjin ku di sala 1967an de konferansek navdewlet li dor kevinbn watedariya zimanan, di Zankoya Sorbon de hatiye lidarxistin, Mr Dr. Kamran Bedirxan bi du peyvn kurd; (Xweda D), bedar kiriye. Bi van herdu peyvan ziman kurd, bi ziman frans, ingilz, elman, ereb berhev kiriye kevnbn (drnbn) watedariya ziman kurd ji wan re daye nankirin.. Di encam de teva baweriya xwe bi kevinbna ziman kurd haniye. Kon Re

 

 

 

Prince Kamuran Ali Bedirxan At Sorbonne 1960

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dr Kamuran Ali Bedir Khan

 

 

Ne bot me, ne xerz me
Xulam axa Kurdistan;
Ne mr im ez ne axa me,
peyay dewleta kurdan

 

 

 

 

Dr Kamuran Ali Bedir Khan with his wife: W. K. and a friend: Shekho Hasan

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bedir Khan Brothers, Sureya, Jaladat & Kamuran

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dr Kamuran Ali Bedir Khan, Among the Kurds of Rojava-Western Kurdistan,late 1960'ies

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mam Hajar, Franso Herr, Barzani & Kamuran Bedirxan

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Staying: Two Kurdish intellectuals from Cholig ("Bingol") Region, Northern Kurdistan
Sitting: Memduh Selim, Jaladat & Kamuran Badir Khan brothers
On feets: Sadiyê Talha & Yado Pascha

 

 

 

 

 

 

 

Kamiran Al Bedirxan'n Herbert Oertel ile Almanca olarak kaleme ald "Krdistan Kartal Yado" adl roman. Kitap lhami Yazgan tarafndan Almancadan evrildi.

Kamiran Al Bedirxan'n kaleme ald Krdistan Kartal 1937 ylnda Almanya'da yaymlanmtr. Bedirxan, kitabnda ad Krt direni tarihine cesaret, yiitlik ve zverinin simgesi olarak gemi Yado'yu anlatmaktadr. Almanca olarak yaymlanm ve Yado'nun etrafnda gelien olaylar bir roman denemesiyle aktaran yazar, Yado'nun ahsnda, Krt halknn zgrlk mcadelesini ele almaktadr. "Krdistan Kartal" Krt halkn ve onun deer yarglarn, i ilikilerini, kltrel dinamizmini ve zellikle de zgrlk azmini baarl bir biimde anlatyor. Bu eserle Kamiran Al Bedirxan, ortaya estetik ve ierik adan yetkin bir rn koymay ve Yado'yu Krt edebiyatna kazandrmay baarmtr. Bu vesileyle hem yazar, hem de romannda yeniden yaratt Yado'yu saygyla anyoruz.
(Avesta Tantm Blteninden)


Bask Yl:2014

lk Bask Yl :2014

Sayfa Says :168

 

 

 

 

 

Mr Kamran Al Bedirxan almanca yazd siirlerini 1935 ylnda Berlinde Der Schnee Des Lichtesta yaynlad. Heimat yani Anavatan adl bu iir sz konusu kitapta yaynlanmtr.
Yine bilindigi Mr Kamran Al Bedirxan 1937 ylnda Der Adler von Kurdistan adl romann Postdam'da yaynlad.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Rojnameya Roja N & Mr Dr. Kamran Bedirxan

Roja N, rojnameyeke heftey ya siyas b; xwed berpirsiyar w Mr Dr. Kamran Al Bedrxan b. Cih war apa w wek ku li ser hatiye nivsandin: Libnan - Beyrt b.
Ev rojname di roja 3 gulana 1943an de li Beyrt hatiye weandin, 73 hejmar j hatine apkirin, hejmara daw (73), di 27 gulana 1946an de hatiye ap belavkirin.
Rojnameya Roja N bi ziman kurd frransiz dihat weandin, ji 4 rpelan pk dihat 3 rpel bi kurd bn yek bi Firansz b, ji hejmara 49an p ve hejmarek bi kurd yek bi frransiz hatiye weandin.
Tev ku Roja N rojnameyeke siyas b, bel gelek guh daye filoklor anda kurd, mirov dikare nav hin nvskarn w yn be kurd diyar bike ji bil nav xwedy w Dr. Kamran Al Bedirxan, ew j ev bn:
Mr Celadet Al Bedirxan, Osman Sebr, Cegerxwn, Hesen Hiyar, Qedr Can, Ehmed Nam, Mistefa Ehmed Bot..
Di hejmara p, Mr Kurd Celadet Al Bedirxan, wiha nivsandiye:
"Di jiyana miletan de, merheleyin hene, millet Ko bixwaze bigihe tekz medenyet wan li xwe bike jra divt, bide riya wan merheleyan bi wan re derbas bibe.
Bel daxwaz ev e, l tit hazir mewcd bi awak din e <Silav li sifra hazire>. Ber 300 sal Ehmed Xan nav di millet xwe de dida digot:
Enwa milet xudan kitb in
Kurmanc bi ten dib Hesb in

Her Evdilqadir Koy di pey Xan re ber 50- 60 sal, gava temaa dinyay dikir didt ko her titn dinyay guhrne,
ji xwendin re awayne n bne bi ten bi xwendina medresan, ber kurdan nae ser, dinal digot:
Le dewr me roman cerde
Eger meqsed e ziman baw e

Bel Xan digot <Bixwnin>, Koy li gora wext xwe, bi ser ve zde dikir digot: <Bi away n bixwnin>. L me nexwend, gelo ire?
Ji ber ko mezin brewern kurdan, menfetn xwe n exs, di ser menfeta millet re girtine, ev milet belengaz wek kerk pez, dane ber xwe, ew dotine.."





 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dr Kamûran Alî Bedir Xan bi kum û koloz, Folkloric

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Emn Al Bedir Xan di gel zarokn xwe: Sureya, Kamuran Celadet

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



Wêne: KONÊ RE - QAMLO

Kamuran Ali Bedirxan med sin polska fru W.K. var gst p kurdisk välgörenhets organisationen Komeleya Qenciye med organisationens
ledare Haci Seyx, 1971 i Beirut

Prins Kamuran Ali Bedirkhan mtte liksom sin far, mor, brder och kusiner och de flesta av sina fastrar och mostrar stora svrigheter i exil. Han gnade hela sitt liv t kurdernas och Kurdistans befrielse. Han gldde sig ver sina landsmns framgngar och blev bedrvad ver deras misslyckanden. Han reste till norra Kurdistan med Major Noel. Hans namn var på en listan ver 150 personer som skulle avrttas. Det islamistiska Turket som skyddades av sin grundare England för att använda turkarna i ett specellt projekt gentemot Mellansterns folk det s kallade liberal islam projektet som skulle motarbeta "slamsmen och efterbivenheten i Mellanöstern" eliminerade alla kurdiska adelfamiljer och Bedirkhans var högst på listan. Eftersom den kurdiska adelfamiljen var främsta alternativet att leda kurdernas befrielse från turkisk ok. Kurderna som hrstammar frn en tidls gammal civilisation har adel men turkarna har till exempel ingen adel. Medlemmarna av de kurdiska adlel familjerna var vlutbildade vetenskapsmän och forskare. Prins Kamuran Ali Bedirkhan tillsammans med båda av sina bröder var välutbildade belevade och intellektuella personer. Äldsta brodern Sureya Bedirkhan hade en agronomieexamen frn Sorbonne-universitetet i Paris och lilla brodern Prins Jaladet Ali Bedirkhan hade också en examen i filologi frn Sorbonne-universitetet. Jaladet Ali Bedirkhan var flersprkig och omdanade tillsammans med Prins Kamuran grammatikreglerna fr moderna kurdiskan med sina etimologiska verk frn 1930-talet, med mnga kurdiska bokpublikationer och populra tidskrifter som kom ut regelbundet under flera decennier, men mycket stora svårigheter, ssom de populära tidskrifterna Hawar (hjlp), Ronahi (ljus) och Roja Nû. Prins Kamuran Ali Bedirkhan studerade i Tyskland. Han publicerade en tidning Roja N (1943, 11 nummer) och en tidning Str (Star) i Beirut. Han undervisade kurdiska vid Sorbonne-universitetet under många år. I Europa arbetade han också politiskt med representationen av Barzani-revolutionen. Prins Dr. Kamiran Bedirxan avled i Paris den 04.12.1978 och fre sin dd donerade han sin kropp till forskning i den medicinska fakulteten i Paris. Han saknar en grav. I freds verenskommelsen den 11 mars 1970 mellan den kurdiske ledaren Mustafa Barzani och den irakiska regeringen föreslogs att han skulle bli vicepresident fr Irak men han avböjde förslaget. Han ägnade sig åt litteratur och publicerade tillsammans med sin språkvetare broder Prins Jaladet kurdisk litteratur.

 

 

 

 

Mîr Jaladat, Kamuran & Safter Bederkhans München 1922

The most prominent figures of the Kurdish intelligentsia are the Beder Khans

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mir Kamuran A. Bedir-Khan LA LYRE KURDE 1973 EO vers en Francais

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mr Kamran Al Bedir-Khan

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mijlgeha Kurd, Centre d'Etudes Kurdes - 1948 Paris - France

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mîr Kamûran Alî Bedirxan, Mîr Celadet Alî Bedir Xan, Seydayê Cegerxwîn & Memduh Selîm Beg

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Zman Mader 1965

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ronah

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Cama al-Baxdad

Nameya zankoya Bexdad' bo Mr Kamran Bedirxan re

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Li Hac Umran

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Muhendis el alaqat el Kurdiye we el-sraeliye
(Endezyar Pwendiy Kurd sral
Kamuran Al Bedirxan
Nivsa: Feset Maar)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dr Kamuran li Sorbon'ê dersa kurdî dide 1968

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Detta r frsta sidan p ett brev som skickats 16 januari 1946 av den ryska orientalisten och diplomaten Basil Nikitin (1960) till prins Dr Kamuran Bedirkhan (1978)

(16 Ocak 1946'da rus oryantalist ve diplomat - Basil Nikitin'in (1960) Prens Dr. Kamuran Bedirkhan'a (1978) gnderdii mektubun ilk sayfasdr.)

 

 

 

 

 

BEDIRKHANS

 

 

MIR CELADET BEDIR XAN

SUREYA BEDIR KHAN

REWSHEN BEDIR KHAN

JAMEEL PASHAS


LEYLA BEDERKHAN

 

NAVDARÊN KURD

 

 

KURDISH AUTHORS

 

 

 


Foundation For Kurdish Library & Museum